«Sea safe», «ocean safe» og «reef safe» er betegnelser som nå stadig oftere er å se på solkremtuber.
Det anslås at 25 000 tonn solfilter skylles ut i havet hvert år, og man prøver å redusere skadene på havmiljøet ved å bruke virkestoffer som i mindre grad tas opp av vannorganismer.
– Korallrevene blekes og blir hvite når de dør, og man tror at denne blekingen kan skyldes noen kjemiske solfiltre. Det er mye snakk om dette i USA for tiden, og man selger ikke annet enn sinkbaserte solkremer i noen delstater, forteller Boldijarre Koronczay, som er president for det økologiske hudpleiemerket Éminence.
For eksempel er oxybenzone et kjemisk solfilter som mange nå vil unngå.
– Mange produsenter har nå begynt å reformulere solkremene sine, og sinkoksid stikker seg frem som en særlig etterspurt ingrediens, da den er «reef safe». I Hawaii er det ikke lenger lov å selge solkrem med kjemiske filtre, og man snakker også nå i Florida om å innføre et forbud, sier Boldijarre Koronczay til KOSMETIKK.
Men det er ikke alle kjemiske solfiltre som har negativ effekt på korallrevene?
– Nei, og forskningen er heller ikke entydig. Vi vet jo at havene blir varmere og surere på grunn av klimaendringer og forurensning. Å skylde alt på solkrem er urettferdig, det er min personlige mening. Men det kan helt klart være en medvirkende faktor.
Det finnes også andre fordeler med å benytte sinkoksid i solkrem.
– Fysiske filtre som sinkoksid og titandioksid, fungerer som en «discokule» og reflekterer lyset bort fra huden. Den bevares dermed kjølig og får i tillegg puste.
Kjemiske filtre absorberer lyset, og gjør det om til varme.
– Huden blir da mer opphetet, svett og blank. I tillegg vil solbeskyttelsen gradvis fade bort, og slutte å virke etter rundt to timer hvis du bruker solkremer med kjemiske filtre. Med fysiske filtre vil du derimot få effekt så lenge filtrene finnes på huden, forklarer Boldijarre Koronczay.
Foto: Pexels